Guidet omvisning i Hagia Sophia med billett

Istanbul E-pass inkluderer omvisningen til Hagia Sophia med billett og en profesjonell guide med engelsktalende. For detaljer, sjekk «Hours & Meeting».

Hagia Sophia i Istanbul

Tenk deg en bygning som har stått på samme sted i 1500 år, det fremste tempelet for to religioner. Hovedkvarteret til ortodoks kristendom og den første moskeen i Istanbul. Den ble bygget på bare 5 år. Kuplen var den største kuplen med 55,60 i høyde og 31,87 i diameter i 800 år, verdens største. Skildringer av religionene ved siden av hverandre. Kroningssted for de romerske keiserne. Det var møtestedet mellom sultanen og folket hans. Det er den kjente Hagia Sophia i Istanbul.

Hva tid åpner Hagia Sophia?

Den er åpen hver dag mellom kl. 09:00 - 19:00.

Er det inngangsbillett til Hagia Sophia-moskeen?

Inngangsbilletten er inkludert i den guidede omvisningen.

Hvor ligger Hagia Sophia?

Den ligger midt i hjertet av gamlebyen, og er lett tilgjengelig med offentlig transport.

Fra hotellene i gamlebyen; Ta T1-trikken til Sultanahmet holdeplass. Derfra tar det 5 minutter å gå.

Fra hotellene i Taksim; Ta taubanen (F1-linjen) fra Taksim-plassen til Kabatas. Derfra tar du T1-trikken til Sultanahmet holdeplass. Det er 2–3 minutters gange fra trikkeholdeplassen for å komme dit.

Fra hotellene i Sultanahmet; det er innen gangavstand fra de fleste hotellene i Sultanahmet-området.

Hvor lang tid tar det å besøke Hagia Sophia, og hva er beste tidspunkt?

Du kan besøke den på egen hånd innen 15–20 minutter. Guidede omvisninger tar rundt 30 minutter fra utsiden. Det finnes mange små detaljer i denne bygningen. Siden den fungerer som en moské i dag, bør man være klar over bønnene. Tidlig om morgenen ville være et utmerket tidspunkt å ta et besøk.

Hagia Sophia-historie

De fleste reisende blander den berømte Blå moskeen sammen med Hagia Sophia. Inkludert Topkapi-palasset, som er ett av de mest besøkte stedene i Istanbul, står disse tre bygningene på UNESCOs kulturarvliste. Fordi de ligger rett overfor hverandre, er den viktigste forskjellen mellom disse byggene antallet minareter. En minaret er et tårn på siden av moskeen. Dette tårnets viktigste formål var å rope bønnene i gamle dager før mikrofon-systemet. Den Blå moskeen har 6 minareter. Hagia Sophia har 4 minareter. I tillegg til antallet minareter er en annen forskjell historien. Blå moskeen er en osmansk konstruksjon, mens Hagia Sophia er eldre og er en romersk konstruksjon, der forskjellen mellom dem er på omtrent 1100 år.

Hvordan fikk Hagia Sophia navnet sitt?

Bygningen er kjent under flere ulike navn avhengig av region og språk. På tyrkisk kalles den Ayasofya, mens den på engelsk ofte feilaktig omtales som St. Sophia. Dette skaper forvirring, ettersom mange tror at navnet stammer fra en helgen som heter Sophia. Det opprinnelige navnet, Hagia Sophia, kommer imidlertid fra antikkens gresk og betyr «guddommelig visdom». Dette navnet gjenspeiler bygningens hengivenhet til Jesus Kristus, som symboliserer hans guddommelige visdom, ikke æren til en bestemt helgen.

Før den ble kjent som Hagia Sophia, var bygningens opprinnelige navn Megalo Ecclesia, som oversettes til «Den store kirken» eller «Mega-kirken». Denne tittelen beskrev dens status som den sentrale kirken i den ortodokse kristendommen. Inne i bygningen kan besøkende fortsatt beundre de intrikate mosaikkene, hvor én viser Justinian I som presenterer en modell av kirken, og Konstantin den store som gir en modell av byen til Jesus og Maria—en tradisjon i den romerske tiden for keisere som fikk oppført store byggverk.

Fra den osmanske tiden har Hagia Sophia også imponerende kalligrafi, særlig de hellige navnene på islam, som prydet bygningen i over 150 år. Denne kombinasjonen av kristne mosaikker og islamsk kalligrafi viser bygningens overgang mellom to store religioner og kulturer.

Satte en viking sitt preg på Hagia Sophia?

En interessant bit historie finnes i form av viking-graffiti som er funnet i Hagia Sophia. På 1000-tallet inngravde en vikingsoldat ved navn Haldvan navnet sitt i ett av galleriene i andre etasje i bygningen. Denne gamle graffiti’en er fortsatt synlig i dag, og gir et glimt av de mangfoldige besøkende som har gått gjennom Hagia Sophia i løpet av århundrene. Haldvans merke er en påminnelse om norrønenes tilstedeværelse i den bysantinske Konstantinopel, der de ofte fungerte som leiesoldater i Varangian Guard og beskyttet bysantinske keisere.

Hvor mange Hagia Sophias ble bygget gjennom historien?

Gjennom historien var det 3 Hagia Sophias. Konstantin den store ga ordre om den første kirken på 400-tallet e.Kr., rett etter at han erklærte Istanbul som det romerske imperiets hovedstad. Han ønsket å vise storheten til den nye religionen, derfor var den første kirken en viktig konstruksjon. Siden kirken var bygget i tre, ble den imidlertid ødelagt i en brann.

Siden den første kirken ble ødelagt, beordret Theodosius II den andre kirken. Byggingen startet på 500-tallet, men denne kirken ble revet under Nikanske opprør på 600-tallet.

Den siste oppføringen startet i 532 og ble fullført i 537. Innenfor en kort byggperiode på 5 år begynte bygningen å fungere som en kirke. Noen kilder sier at 10 000 personer jobbet med byggingen for å fullføre den på så kort tid. Arkitektene var Isidorus av Miletos og Anthemius av Tralles, begge fra den vestlige delen av Tyrkia.

Hvordan gikk Hagia Sophia fra kirke til moské?

Etter at den ble bygget, fungerte bygningen som en kirke frem til den osmanske tiden. Det osmanske riket erobret byen Istanbul i 1453. Sultan Mehmed erobreren ga ordre om at Hagia Sophia skulle omgjøres til en moské. Med sultanens ordre ble ansiktene på mosaikkene inne i bygningen dekket til, minareter ble lagt til, og et nytt Mihrab (nisjen som viser retningen til Makkah) ble installert. Inntil republikktiden fungerte bygningen som en moské. I 1935 ble denne historiske moskeen omgjort til et museum etter ordre fra parlamentet.

Da den ble museum, ble ansiktene på mosaikkene avdekket på nytt. Besøkende kan i dag fortsatt se symbolene til to religioner side om side, noe som gjør det til et utmerket sted for å forstå toleranse og samhold.

Hvilke endringer skjedde i 2020 da Hagia Sophia ble åpnet igjen som moské?

I 2020 gjennomgikk Hagia Sophia en betydelig omforming da den offisielt ble tilbakeført fra et museum til en fungerende moské ved et presidentvedtak. Dette markerte tredje gang i dens lange historie at Hagia Sophia hadde blitt brukt som et sted for tilbedelse, og den vendte tilbake til sine islamske røtter etter å ha fungert som museum i 85 år. Som alle moskeer i Tyrkia kan besøkende nå gå inn i bygningen mellom morgen- og kveldens bønner. Vedtaket møtte reaksjoner både i landet og internasjonalt, ettersom Hagia Sophia har stor kulturell og religiøs betydning for både kristne og muslimer.

Hva er kleskoden for å besøke Hagia Sophia?

Når du besøker Hagia Sophia, er det viktig å følge den tradisjonelle kleskoden som praktiseres ved alle moskeer i Tyrkia. Kvinner må dekke håret og bruke lange skjørt eller løse bukser for å opprettholde beskjedenhet, mens menn bør sørge for at shortsene går under kneet. I tillegg bør alle besøkende ta av seg skoene før de går inn i bønneområdet.

I museumstiden var det ikke tillatt å be inne i bygningen. Men siden den har gjenopptatt sin rolle som moské, kan bønner nå utføres fritt i løpet av fastsatte tider. Enten du besøker som turist eller for å be, har Hagia Sophias nye funksjon skapt et sted der både tilbedere og besøkende kan sette pris på dens dype religiøse og historiske betydning.

Hva var Hagia Sophia før den ble en moské?

Før Hagia Sophia ble en moské, var den en kristen katedral kjent som Church of Hagia Sophia, som betyr «hellig visdom» på gresk. Bygningen ble bestilt av den bysantinske keiseren Justinian I og fullført i 537 e.Kr. Det var verdens største katedral i nesten 1 000 år, og fungerte som sentrum for øst-ortodoks kristendom, der den spilte en viktig rolle i religiøst og politisk liv i det bysantinske riket. Bygningsverket var kjent for sin store kuppel og innovative arkitektoniske utforming, og symboliserte rikdommen og makten til imperiet.

I 1453, da det osmanske riket erobret Konstantinopel (nå Istanbul), gjorde sultan Mehmed II katedralen om til en moské. I løpet av denne overgangen ble islamske trekk som minareter, et mihrab (bønnenisje) og kalligrafiske paneler lagt til, mens noen kristne mosaikker ble dekket til eller fjernet. Dette markerte starten på Hagia Sophias lange historie som moské, som fortsatte helt til den ble et museum i 1935.

Hva er forskjellene mellom Hagia Sophia, Aya Sophia og Saint Sophia?

Selv om navnene Hagia Sophia, Aya Sophia og Saint Sophia ofte brukes om hverandre, viser de til samme bygning, men i ulike språklige sammenhenger:

• Hagia Sophia: Dette er det greske navnet, som oversettes til «hellig visdom». Det er det mest brukte uttrykket internasjonalt, særlig i historiske og akademiske sammenhenger.
• Aya Sophia: Dette er den tyrkiske versjonen av navnet, tatt i bruk etter den osmanske erobringen av Konstantinopel. Det er mye brukt i Tyrkia og blant tyrkisktalende.
• Saint Sophia: Dette er en oversettelse som brukes hovedsakelig i vestlige språk og sammenhenger. Det gjenspeiler samme betydning – «hellig visdom» – men «Saint»-begrepet er mer vanlig i engelsktalende land.

Til tross for disse navnevariasjonene viser de alle til samme ikoniske bygning i Istanbul, kjent for sin rike historie som en kristen katedral, en moské og nå et betydelig kulturelt symbol.

Hva er Hagia Sophia nå – en moské eller et museum?

Per juli 2020 har Hagia Sophia nok en gang blitt en moské. Endringen ble kunngjort etter en tyrkisk domstolsavgjørelse som fjernet dens status som museum, en status den hadde hatt siden 1935, under en sekulær regjering ledet av Mustafa Kemal Ataturk. Vedtaket om å tilbakeføre den til en moské har skapt debatt både i landet og internasjonalt på grunn av bygningens kulturelle og historiske betydning for flere religioner.

Selv om den fungerer som moské i dag, er Hagia Sophia åpen for besøkende av alle trosretninger, omtrent som mange andre moskeer i Tyrkia. Det er likevel gjort endringer, som å dekke noe kristen ikonografi under bønn. Til tross for skiftet i religiøs rolle, har Hagia Sophia fortsatt enorm verdi som et historisk monument, og gjenspeiler både sin kristne bysantinske og sin islamske osmanske fortid.

Hva er inne i Hagia Sophia?

Inne i Hagia Sophia kan du se en fascinerende blanding av kristen og islamsk kunst og arkitektur som gjenspeiler bygningens komplekse historie. Viktige trekk inkluderer:

• Kuppelen: Den sentrale kuppelen, som er en av de største i verden, er et mesterverk innen bysantinsk arkitektur, og rager over 55 meter over gulvet. Dens storhet og høyde skaper en følelse av ærefrykt for besøkende.
• Kristne mosaikker: Selv om mange mosaikker ble dekket til eller fjernet under den osmanske perioden, er flere bysantinske mosaikker som viser Jesus Kristus, den hellige jomfru Maria og ulike helgener blitt avdekket og restaurert, og gir et innblikk i bygningens tid som katedral.
• Islamsk kalligrafi: Store sirkulære paneler med arabisk kalligrafi er fremtredende i interiøret. Innskriftene omfatter navnene på Allah, Muhammad og de fire første kalifene i islam, lagt til i tiden som moské.
• Mihrab og minbar: Mihrab (nisjen som viser retningen til Mekka) og minbar (prekestolen) ble lagt til da Hagia Sophia ble omgjort til en moské. Dette er viktige elementer i muslimske bønner.
• Marmerkolonner og vegger: Hagia Sophia er også kjent for bruken av farget marmor fra hele det bysantinske riket, som bidrar til den totale storslagenheten til bygget.

Interiøret viser en unik arkitektonisk og kulturell blanding, som symboliserer både bysantinske og osmanske kunstneriske tradisjoner.

Hvilken arkitektonisk stil er Hagia Sophia kjent for?

Hagia Sophia er et kjent eksempel på bysantinsk arkitektur, der byggets mest berømte trekk er den enorme kuppelen som dominerer strukturen. Denne stilen kjennetegnes av bruken av:

• Sentral-kupler: Den innovative utformingen av Hagia Sophias sentrale kuppel, som ser ut til å sveve over skipet, var en stor arkitektonisk prestasjon for sin tid. Den påvirket utformingen av senere osmanske moskeer, inkludert Den blå moskeen.
• Pendentiver: Disse trekantede konstruksjonene gjorde det mulig å plassere den store kuppelen på et rektangulært fundament, en nøkkelnyskapning som definerte bysantinsk arkitektur.
• Bruk av lys: Arkitektene innarbeidet dyktig vinduer ved foten av kuppelen, noe som skaper illusjonen av at kuppelen er hengt opp fra himmelen. Bruken av lys for å skape en følelse av guddommelighet ble et varemerke for bysantinske religiøse bygg.
• Mosaikker og marmor: De intrikate mosaikkene og veggene i rikt farget marmor gjenspeiler luksusen og symbolikken til det bysantinske riket, med fokus på religiøse temaer og ikonografi.

Denne arkitektoniske stilen påvirket i stor grad de osmanske arkitektene som senere omgjorde den til en moské, noe som førte til dens unike blanding av bysantinske og islamske elementer.

Hvorfor er Hagia Sophia viktig for både kristne og muslimer?

Hagia Sophia har dyp betydning for både kristne og muslimer på grunn av sin rolle i den religiøse historien til begge trosretningene. For kristne var den verdens største katedral i nesten 1 000 år og fungerte som sentrum for den øst-ortodokse kirken. Den var stedet for viktige religiøse seremonier, inkludert kroningen av bysantinske keisere, og dens mosaikker av Kristus og den hellige jomfru Maria regnes som ærverdige symboler for den kristne troen.

For muslimer ble Hagia Sophia etter erobringen av Konstantinopel i 1453 omgjort til en moské av sultan Mehmed II, som symboliserte islams seier over det bysantinske riket. Bygningen ble et forbilde for senere osmansk moskéarkitektur, og inspirerte mange av Istanbuls mest berømte moskeer, som Süleymaniye og Den blå moskeen. Tilleggene av islamsk kalligrafi, mihrab og minareter reflekterte dens nye islamske identitet.

Hagia Sophia representerer møtet mellom to av verdens store religioner og er et kraftig symbol på både kristen og islamsk kulturell arv. Dens fortsatte bruk og bevaring viser dens rolle som en bro mellom fortid og nåtid, øst og vest, og to av verdens store religiøse tradisjoner.