Omvisning i Hagia Sophia med billett

Istanbul E-pass inkluderer billetter til Hagia Sophia med en profesjonell guidet omvisning på engelsk. Se delen «Åpningstider og møtested» for mer informasjon.

Hagia Sophia i Istanbul

Se for deg en bygning som har stått på samme sted i 1500 år, og som er det fremste tempelet for to religioner. Den ortodokse kristenhetens hovedsete og den første moskeen i Istanbul. Den ble bygget på bare fem år. I 800 år hadde kuppelen verdens største kuppel med en høyde på 55,60 meter og en diameter på 31,87 meter. Avbildninger av religionene side om side. Kroningssted for de romerske keiserne. Det var møtestedet for sultanen og folket hans. Dette er den berømte Hagia Sophia i Istanbul.

Når åpner Hagia Sophia?

Det er åpent hver dag mellom 09:00 og 19:00.

Er det inngangsbillett til Hagia Sophia?

Inngangsbilletten er inkludert i den guidede omvisningen.

Hvor ligger Hagia Sophia?

Den ligger i hjertet av gamlebyen og er lett tilgjengelig med offentlig transport.

Fra hotellene i gamlebyen; Ta trikk T1 til trikkeholdeplassen Sultanahmet. Derfra tar det 5 minutter å gå.

Fra hotellene i Taksim; Ta kabelbanen (linje F1) fra Taksim-plassen til Kabatas. Derfra tar du trikk T1 til trikkeholdeplassen Sultanahmet . Det tar 2–3 minutter å gå dit fra trikkeholdeplassen.

Fra hotellene i Sultanahmet; De fleste hotellene i Sultanahmet-området ligger i gangavstand.

Hvor lang tid tar det å besøke Hagia Sophia, og når er det best å dra?

Du kan besøke stedet på egen hånd på 15–20 minutter. Guidede omvisninger varer rundt 30 minutter og foregår utendørs. Bygningen har mange små detaljer. Siden den nå fungerer som moské, bør du være oppmerksom på bønnetidene. Tidlig om morgenen er et utmerket tidspunkt for et besøk.

Hagia Sophias historie

De fleste reisende forveksler den berømte Den blå moské med Hagia Sophia. Sammen med Topkapi-palasset, et av de mest besøkte stedene i Istanbul, står disse tre bygningene på UNESCOs verdensarvliste. De ligger rett overfor hverandre, og den viktigste forskjellen mellom bygningene er antallet minareter. En minaret er et tårn på siden av en moské. Tidligere var tårnets viktigste funksjon å kalle til bønn, før mikrofonanlegg ble tatt i bruk. Den blå moské har 6 minareter. Hagia Sophia har 4 minareter. En annen forskjell, foruten antallet minareter, er historien. Den blå moské er en osmansk bygning, mens Hagia Sophia er eldre og romersk. De ble bygget med omtrent 1100 års mellomrom.

Hvordan gikk Hagia Sophia fra å være en kirke til å bli en moské?

Etter at bygningen ble oppført, fungerte den som kirke helt frem til den osmanske perioden. Det osmanske riket erobret byen Istanbul i 1453. Sultan Mehmed Erobreren beordret at Hagia Sophia skulle gjøres om til en moské. På sultanens ordre ble ansiktene på mosaikkene inne i bygningen tildekket, minareter ble føyd til, og en ny mihrab (nisjen som viser retningen mot Mekka) ble installert. Bygningen fungerte som moské frem til republikktiden. I 1935 ble denne historiske moskeen omgjort til museum etter ordre fra parlamentet.

Da bygningen ble museum, ble mosaikkenes ansikter avdekket igjen. Besøkende kan fortsatt se symboler fra to religioner side om side, noe som gjør stedet ideelt for å forstå toleranse og fellesskap.

Hvilke endringer skjedde i 2020 da Hagia Sophia gjenåpnet som moské?

Hagia Sophia fungerer som moské i dag, så tilgangen kan endres under bønnetidene.

Hva er kleskoden for besøk i Hagia Sophia?

Når du besøker Hagia Sophia, er det viktig å følge den tradisjonelle kleskoden som gjelder i alle moskeer i Tyrkia. Kvinner må dekke håret og bruke lange skjørt eller løstsittende bukser for å kle seg sømmelig, mens menn bør sørge for at shortsen rekker nedenfor knærne. Alle besøkende må også ta av seg skoene før de går inn i bønneområdet.

Da bygningen var museum, var det ikke tillatt å be der. Etter at den igjen ble moské, kan man nå be fritt på bestemte tidspunkter. Enten du besøker Hagia Sophia som turist eller for å be, har bygningens nye funksjon skapt et sted der både troende og besøkende kan oppleve dens dype religiøse og historiske betydning.

Hva finnes inne i Hagia Sophia?

Inne i Hagia Sophia kan besøkende se den enorme kuppelen, marmorsøylene, islamsk kalligrafi og spor etter bysantinske mosaikker. En guidet omvisning bidrar til å forklare disse detaljene og bygningens bysantinske og osmanske historie.

Hvilken arkitektonisk stil er Hagia Sophia kjent for?

Hagia Sophia er et berømt eksempel på bysantinsk arkitektur, og det mest kjente særtrekket er den enorme kuppelen som dominerer bygningen. Denne stilen kjennetegnes av:

• Sentrale kupler: Den nyskapende utformingen av Hagia Sophias sentrale kuppel, som ser ut til å sveve over kirkeskipet, var en stor arkitektonisk bragd for sin tid. Den påvirket utformingen av senere osmanske moskeer, blant annet Den blå moské.
• Pendentiver: Disse trekantede konstruksjonene gjorde det mulig å plassere den store kuppelen på en rektangulær base. Dette var en viktig nyvinning som kjennetegnet bysantinsk arkitektur.
• Bruk av lys: Arkitektene plasserte vinduer på en dyktig måte ved kuppelens fot, slik at kuppelen ser ut til å være opphengt fra himmelen. Denne bruken av lys for å skape en følelse av det guddommelige ble et kjennetegn ved bysantinske religiøse bygninger.
• Mosaikker og marmor: De detaljerte mosaikkene og de rikt fargede marmorveggene gjenspeiler det bysantinske rikets prakt og symbolikk, med vekt på religiøse temaer og ikonografi.

Denne arkitektoniske stilen påvirket i stor grad de osmanske arkitektene som senere gjorde bygningen om til en moské, noe som førte til dens unike blanding av bysantinske og islamske elementer.

Hvorfor er Hagia Sophia viktig for både kristne og muslimer?

Hagia Sophia har stor betydning for både kristne og muslimer på grunn av sin rolle i begge religionenes historie. For kristne var den verdens største katedral i nesten 1000 år og fungerte som sentrum for den østlige ortodokse kirken. Den var åsted for viktige religiøse seremonier, blant annet kroningen av bysantinske keisere, og mosaikkene av Kristus og Jomfru Maria er høyt aktede symboler på den kristne tro.

For muslimer ble Hagia Sophia gjort om til moské av sultan Mehmed II etter erobringen av Konstantinopel i 1453, som et symbol på islams seier over det bysantinske riket. Bygningen ble en modell for senere osmansk moskéarkitektur og inspirerte mange av Istanbuls mest berømte moskeer, som Süleymaniye-moskeen og Den blå moské. Tilføyelsen av islamsk kalligrafi, mihraben og minaretene gjenspeilte bygningens nye islamske identitet.

Hagia Sophia representerer møtet mellom to av verdens største religioner og er et sterkt symbol på både kristen og islamsk kulturarv. Den fortsatte bruken og bevaringen gjenspeiler dens rolle som en bro mellom fortid og nåtid, øst og vest, og to av verdens store religiøse tradisjoner.