Omvisning i Hagia Sophia med billett

Istanbul E-passet inkluderer turen til Hagia Sophia med billett og en engelsktalende profesjonell guide. For detaljer, sjekk «Åpningstider og møtepunkt».

Hagia Sophia i Istanbul

Forestill deg et bygg som har stått på samme sted i 1500 år, det fremste tempelet for to religioner. Hovedkvarteret til ortodoks kristendom og den første moskeen i Istanbul. Det ble oppført på bare 5 år. Kuplen var den største kuplen med 55,60 i høyde og 31,87 i diameter i 800 år i verden. Skildringer av religionene ved siden av hverandre. Kroningsstedet for de romerske keiserne. Det var møtestedet til sultanen og hans folk. Det er den kjente Hagia Sophia i Istanbul.

Når åpner Hagia Sophia?

Den er åpen hver dag mellom 09:00–19:00.

Er det noen inngangsavgift til Hagia Sophia-moskeen?

Inngangsbillett er inkludert til guidet tur.

Hvor ligger Hagia Sophia?

Den ligger midt i gamlebyen og er enkelt tilgjengelig med offentlig transport.

Fra hotellene i gamlebyen; Ta T1-trikken til Sultanahmet trikkeholdeplass. Derfra tar det 5 minutter å gå.

Fra Taksim-hoteller; Ta taubanen (F1-linjen) fra Taksim-plassen til Kabatas. Derfra tar du T1-trikken til Sultanahmet trikkeholdeplass. Det er 2–3 minutter å gå fra trikkeholdeplassen for å komme dit.

Fra Sultanahmet-hoteller; det er innen gangavstand fra de fleste hotellene i Sultanahmet-området.

Hvor lenge tar det å besøke Hagia Sophia, og hva er den beste tiden?

Du kan besøke den på egen hånd på 15–20 minutter. Guidede turer tar rundt 30 minutter fra utsiden. Det finnes mange små detaljer i dette bygget. Siden det fungerer som en moské nå, bør man være oppmerksom på bønnedagene. Tidlig morgen vil være en utmerket tid å ta et besøk.

Hagia Sophia-historie

De fleste reisende blander den berømte Blå moskeen sammen med Hagia Sophia. Inkludert Topkapi-palasset, et av de mest besøkte stedene i Istanbul, er disse tre bygningene på UNESCOs verdensarvliste. Fordi de ligger rett overfor hverandre, er den viktigste forskjellen mellom disse bygningene antallet minareter. Et minaret er et tårn på siden av moskeen. Tårnets primære formål var å rope bønnen i gamle dager før microphonesystemet. Den Blå moskeen har 6 minareter. Hagia Sophia har 4 minareter. Bortsett fra antallet minareter er en annen forskjell historien. Blå moskeen er et osmansk byggverk, mens Hagia Sophia er eldre og er et romersk byggverk, og forskjellen mellom dem er omtrent 1100 år.

Hvordan fikk Hagia Sophia navnet sitt?

Bygget er kjent under ulike navn avhengig av region og språk. På tyrkisk kalles det Ayasofya, mens det på engelsk ofte feilaktig kalles St. Sophia. Dette skaper forvirring, fordi mange tror at navnet er hentet fra en helgen ved navn Sophia. Men det opprinnelige navnet, Hagia Sophia, kommer fra oldgresk og betyr «guddommelig visdom». Dette navnet gjenspeiler byggets hengivenhet til Jesus Kristus, og symboliserer hans guddommelige visdom i stedet for å hedre en bestemt helgen.

Før den ble kjent som Hagia Sophia, var den opprinnelige strukturen Megalo Ecclesia, som betyr «Den store kirke» eller «Mega-kirken». Denne tittelen beskrev dens status som den sentrale kirken i ortodoks kristendom. Inne i bygget kan besøkende fortsatt undre seg over de intrikate mosaikkene, hvorav én avbilder Justinian i som presenterer en modell av kirken, og Konstantin den store som tilbyr en modell av byen til Jesus og Maria—en tradisjon i den romerske tiden for keisere som fikk oppført storslåtte byggverk.

Fra osmannisk tid har Hagia Sophia også praktfull kalligrafi, spesielt de hellige navnene til islam, som prydet bygget i over 150 år. Denne kombinasjonen av kristne mosaikker og islamsk kalligrafi tydeliggjør byggets overgang mellom to store religioner og kulturer.

Gjorde en viking avtrykket sitt på Hagia Sophia?

Et spennende stykke historie finnes i form av viking-graffiti funnet i Hagia Sophia. På 1000-tallet risset en viking-soldat ved navn Haldvan inn navnet sitt i ett av galleriene i andre etasje i bygget. Denne gamle graffiti-en er fortsatt synlig i dag, og gir et glimt inn i det mangfoldige mangfoldet av besøkende som kom gjennom Hagia Sophia gjennom århundrene. Haldvans merke minner om nordboernes tilstedeværelse i bysantinske Konstantinopel, hvor de ofte fungerte som leiesoldater i Varangian Guard, og beskyttet bysantinske keisere.

Hvor mange Hagia Sophia-er ble bygget gjennom historien?

Gjennom historien var det 3 Hagia Sophia-er. Konstantin den store ga ordre om den første kirken på 400-tallet e.Kr., rett etter at han erklærte Istanbul som Romerrikets hovedstad. Han ønsket å vise storheten til den nye religionen, så den første kirken var et betydelig byggverk. Men siden kirken var laget av tre, ble den ødelagt i en brann.

Siden den første kirken ble ødelagt, beordret Theodosius II den andre kirken. Byggingen startet på 500-tallet, men denne kirken ble revet under Nika-opprørene på 600-tallet.

Den siste byggingen startet i året 532 og ble fullført i 537. I løpet av en kort periode på 5 år begynte bygget å fungere som en kirke. Noen kilder sier at 10 000 personer jobbet med byggingen for å fullføre den på så kort tid. Arkitektene var isidorus av Miletos og Anthemius av Tralles, begge fra den vestlige delen av Tyrkia.

Hvordan gikk Hagia Sophia fra en kirke til en moské?

Etter byggingen fungerte bygget som en kirke frem til den osmanske epoken. Osmannerriket erobret byen Istanbul i 1453. Sultan Mehmed erobreren ga ordre om at Hagia Sophia skulle gjøres om til en moské. Med sultanens ordre ble ansiktene til mosaikkene inne i bygget dekket til, minareter ble lagt til, og en ny Mihrab (nisjen som viser retningen til Makkah) ble installert. Frem til republikkperioden fungerte bygget som en moské. I 1935 ble denne historiske moskeen gjort om til et museum etter ordre fra parlamentet.

Når den først ble et museum, ble ansiktene til mosaikkene avdekket på nytt. I dag kan besøkende fortsatt se symbolene til to religioner ved siden av hverandre, noe som gjør det til et utmerket sted for å forstå toleranse og fellesskap.

Hva endret seg i 2020 da Hagia Sophia åpnet på nytt som moské?

I 2020 gjennomgikk Hagia Sophia en betydelig omforming da den offisielt ble tilbakeført fra et museum til en fungerende moské ved et presidentdekret. Dette markerte den tredje gangen i sin lange historie at Hagia Sophia hadde blitt brukt som et sted for tilbedelse, og den vendte tilbake til sine islamske røtter etter å ha fungert som museum i 85 år. Som i alle moskeer i Tyrkia kan besøkende nå gå inn i bygget mellom morgen- og kveldens bønner. Beslutningen møtte både innenlandske og internasjonale reaksjoner, ettersom Hagia Sophia har stor kulturell og religiøs betydning for både kristne og muslimer.

Hva er kleskoden for å besøke Hagia Sophia?

Når du besøker Hagia Sophia, er det viktig å følge den tradisjonelle kleskoden som overholdes i alle moskeer i Tyrkia. Kvinner må dekke håret og bruke lange skjørt eller løse bukser for å opprettholde beskjedenhet, mens menn bør sørge for at shortsene går under kneet. I tillegg bør alle besøkende ta av seg skoene før de går inn i bønneområdet.

I perioden som museum var det ikke tillatt å be inne i bygget. Men siden det har gjenopptatt sin rolle som moské, kan bønner nå utføres fritt i bestemte tider. Enten du besøker som turist eller for å be, har Hagia Sophias nye funksjon skapt et rom der både tilbedere og sightseeing-folk kan sette pris på byggets dype religiøse og historiske betydning.

Hva var Hagia Sophia før den ble en moské?

Før Hagia Sophia ble en moské, var det en kristen katedral kjent som Church of Hagia Sophia, som betyr «Hellig visdom» på gresk. Bygget ble bestilt av den bysantinske keiseren Justinian i og fullført i 537 e.Kr. Det var verdens største katedral i nesten 1000 år og fungerte som sentrum for østlig ortodoks kristendom, og spilte en viktig rolle i religiøst og politisk liv i Bysantinske riket. Strukturen var kjent for sin enorme kuppel og innovative arkitektoniske utforming, som symboliserte rikets rikdom og makt.

i 1453, da Osmannerriket erobret Konstantinopel (nå Istanbul), gjorde sultan Mehmed ii katedralen om til en moské. Under denne overgangen ble islamske trekk som minareter, en mihrab (bønnsnisje) og kalligrafiske paneler lagt til, mens noen kristne mosaikker ble dekket til eller fjernet. Dette markerte starten på Hagia Sophias lange historie som moské, som fortsatte helt til den ble et museum i 1935.

Hva er forskjellene mellom Hagia Sophia, Aya Sophia og Saint Sophia?

Selv om navnene Hagia Sophia, Aya Sophia og Saint Sophia ofte brukes om hverandre, viser de til den samme strukturen, men i ulike språklige sammenhenger:

• Hagia Sophia: Dette er det greske navnet, som oversettes til «Hellig visdom». Det er det mest brukte begrepet internasjonalt, særlig i historiske og akademiske diskusjoner.
• Aya Sophia: Dette er den tyrkiske versjonen av navnet, tatt i bruk etter den osmanske erobringen av Konstantinopel. Det brukes mye i Tyrkia og blant tyrkisktalende.
• Saint Sophia: Dette er en oversettelse som hovedsakelig brukes i vestlige språk og sammenhenger. Den gjenspeiler samme betydning – «Hellig visdom» – men begrepet «Saint» er mer vanlig i engelsktalende land.

Tross disse variasjonene i navnet, viser de alle til den samme ikoniske bygningen i istanbul, kjent for sin rike historie som både en kristen katedral, en moské og nå et viktig kulturelt symbol.

Hva er Hagia Sophia nå – en moské eller et museum?

Som of juli 2020 har Hagia Sophia igjen blitt en moské. Denne endringen ble annonsert etter en tyrkisk domstolsavgjørelse som opphevet dens status som museum—en status den hadde hatt siden 1935—under en sekulær regjering ledet av Mustafa Kemal Ataturk. Beslutningen om å tilbakeføre den til en moské har skapt både innenlandske og internasjonale debatter på grunn av bygningens kulturelle og historiske betydning for flere religioner.

Selv om den fungerer som en moské i dag, er Hagia Sophia fortsatt åpen for besøkende av alle trosretninger, omtrent som mange andre moskeer i Tyrkia. Likevel er det gjort endringer, som å dekke noe kristen ikonografi under bønn. Til tross for skiftet i religiell rolle, har Hagia Sophia fortsatt enorm verdi som historisk monument, og gjenspeiler både sin kristne bysantinske og islamske osmanske fortid.

Hva er inni Hagia Sophia?

Inne i Hagia Sophia kan du se en fascinerende blanding av kristen og islamsk kunst og arkitektur som gjenspeiler bygningens komplekse historie. Hovedtrekkene inkluderer:

• Kuppelen: Den sentrale kuppelen, en av de største i verden, er et mesterverk i bysantinsk arkitektur, og stiger over 55 meter over gulvet. Dens storslåtthet og høyde skaper en følelse av ærefrykt for besøkende.
• Kristne mosaikker: Selv om mange mosaikker ble dekket til eller fjernet i løpet av den osmanske perioden, har flere bysantinske mosaikker som skildrer Jesus Kristus, den hellige jomfru Maria og ulike helgener blitt avdekket og restaurert, og gir et glimt inn i bygningens tid som katedral.
• Islamsk kalligrafi: Store sirkulære paneler innskrevet med arabisk kalligrafi preger interiøret. Disse inskripsjonene inkluderer navnene på Allah, Muhammad og de første fire kalifene i islam, lagt til i tiden da den fungerte som moské.
• Mihrab og minbar: Mihrab (nisjen som indikerer retningen til Mekka) og minbar (prekestolen) ble lagt til da Hagia Sophia ble omgjort til en moské. Dette er viktige elementer for muslimske bønner.
• Søyle- og veggflater i marmor: Hagia Sophia er også kjent for bruken av farget marmor fra hele Bysantinske riket, som bidrar til den samlede storslåttheten i strukturen.

Interiøret representerer en unik arkitektonisk og kulturell blanding, som symboliserer både bysantinske og osmanske kunstneriske tradisjoner.

Hvilken arkitektonisk stil er Hagia Sophia kjent for?

Hagia Sophia er et anerkjent eksempel på bysantinsk arkitektur, der det mest kjente trekket er den enorme kuppelen som dominerer bygningen. Denne stilen kjennetegnes av bruken av:

• Sentralkupper: Den innovative utformingen av Hagia Sophias sentrale kuppel, som ser ut til å sveve over skipet, var en stor arkitektonisk prestasjon på sin tid. Den påvirket utformingen av senere osmanske moskeer, inkludert Den blå moskeen.
• Pendentiver: Disse trekantede konstruksjonene gjorde det mulig å plassere den store kuppelen på et rektangulært underlag, en sentral innovasjon som definerte bysantinsk arkitektur.
• Bruk av lys: Arkitektene inkorporerte vinduer ved bunnen av kuppelen på mesterlig vis, noe som skaper en illusjon om at kuppelen er suspendert fra himmelen. Denne bruken av lys for å skape en følelse av guddommelighet ble et kjennetegn på bysantinske religiøse bygg.
• Mosaikker og marmor: De intrikate mosaikkene og veggene i rikt farget marmor gjenspeiler luksusen og symbolikken til Bysantinske riket, med fokus på religiøse temaer og ikonografi.

Denne arkitektoniske stilen påvirket i stor grad de osmanske arkitektene som senere gjorde den om til en moské, noe som førte til dens unike blanding av bysantinske og islamske elementer.

Hvorfor er Hagia Sophia viktig både for kristne og muslimer?

Hagia Sophia har dyp betydning for både kristne og muslimer på grunn av sin rolle i begge trosretningers religiøse historie. For kristne var den verdens største katedral i nesten 1000 år, og fungerte som sentrum for den østlige ortodokse kirken. Den var stedet for viktige religiøse seremonier, inkludert kroningen av bysantinske keisere, og mosaikkene av Kristus og den hellige jomfru Maria regnes som ærverdige symboler på den kristne troen.

For muslimer, etter erobringen av Konstantinopel i 1453, ble Hagia Sophia gjort om til en moské av sultan Mehmed ii, som symboliserer islams seier over det bysantinske riket. Bygget ble en modell for fremtidig osmansk moskéarkitektur, og inspirerte mange av Istanbuls mest kjente moskeer, som Suleymaniye og Den blå moskeen. Tillegget av islamsk kalligrafi, mihrab og minaretene gjenspeilet dens nye islamske identitet.

Hagia Sophia representerer skjæringspunktet mellom to av verdens store religioner, og er et mektig symbol på både kristen og islamsk kulturell arv. Dens fortsatte bruk og bevaring gjenspeiler dens rolle som en bro mellom fortid og nåtid, øst og vest, og to av verdens store religiøse tradisjoner.